FORORD
Dette dokumentet er ment å være en hjelp for stevnearrangører i forberedelser til, gjennomføring og etterarbeid av et triathlon- og duathlonarrangement. Under utarbeidelsen er det tatt utgangspunkt i iTUs bestemmelser. Videre er det hentet ideer fra Dansk Triathlon Forbunds arrangørveiledning. I retningslinjene er det en del bestemmelser som kun er bindende i forhold til arrangører av Norgescup (multisportcup) og Norgesmesterskap. Disse er markert med NC og NM.
De viktigste konkurransereglene er flettet inn i dette dokumentet.
Fullstendig konkurransereglement og NM-reglement (http://www.triathlon.no/t2.aspx?p=65635&x=1&a=173978) kommer i tillegg. Det er også laget en egen veiledning for multisportsarrangementer.
Definisjon av triathlon og duathlon
TRIATHLON er tre forskjellige idrettsgrener som gjennomføres uten pause av samme person. Triathlon består i sin grunnform av svømming, sykling og løping. Grenen kan kombineres med andre idrettsgrener, men den nye kombinasjonen bør gis et beskrivende navn. Eks: Vintertriathlon = løping, sykling og langrenn (fristil).
DUATHLON er to forskjellige idrettsgrener som gjennomføres uten pause av samme person. Duathlon består i sin grunnform av løping, sykling og løping. Grenen kan kombineres med andre idrettsgrener, men den nye kombinasjonen bør gis et beskrivende navn.
Tidtaking
Tiden teller fra man starter første øvelse til man er ferdig med siste øvelse. Det bør også tas mellomtider, f.eks. på følgende måte: Svømming :Fra svømmingens start til dens avslutning. Sykling: Fra svømmingens avslutning til løpingens begynnelse (syklingen pluss begge skiftepausene). Løping; Fra løpingens begynnelse til målpassering.
Mellomtider er merarbeid for arrangøren, men ønskelig for utøverne. Det finnes i dag databaserte tidtakersystemer som gjør tidtakingen enklere. Ha alltid manuelle klokker gående hvis f.eks. strømmen blir borte. For barn under 13 år bør konkurransen skje uten tidtaking.
Deltakere
Aktiv klasse: Må ha løst lisens hos NTF (eller et annet nasjonalt triathlonforbund). Ungdomsmesterskapene er åpne for utøvere tilsluttet lag innen NIF.
NM og NC: Må ha løst årslisens og være medlem i et lag tilknyttet NTF .
Mosjonsklasser: Åpne for alle.
Distanser
Triathlon: sprint 0.75 km svømming 20 km sykling 5 km løping
olympisk 1.5 km svømming 40 km sykling 10 km løping
lang 1.9 km svømming 90 km sykling 21.098 km løping
ironman 3.8 km svømming 180 km sykling 42.195 km løping
Duathlon: sprint 3.5 km løping 15 km sykling 3.5 km løping
mellom 10 km løping 40 km sykling 5 km løping
lang 20 km løping 120 km sykling 10 km løping
Vintertriathlon 7 km løping 10 km sykling 8 km langrenn
Norges Triathlonforbund anbefaler arrangører å ha flere distanser på samme stevne, slik at det er tilpasset en størst mulig deltakergruppe.
Klasseinndeling
Et stevne bør inneholde klasser både for aktive og mosjonister
Aldersklasser for aktive: Ungdom 13-14 år, 15-16 år
Junior 17-19 år
Senior 20-39 år
Master I 40-49 år
Master II 50-59 år
Master III 60 år og eldre
NM blir arrangert i klassene junior, senior, master I, master II og master III. Det arrangeres egne mesterskap for ungdom i klassene 13-14 og 15-16 år.
NC blir arrangert for klassene junior og senior. Utøvere i masterklassene kan benytte sine resultater i seniorklassen når det gjelder NC. Utenom NM og NC står arrangøren fritt til å bruke flere klasser. Husk bestemmelsene for alder og lengste tillatte distanser.
Aldersklasser for mosjon: I mosjonsklassene står arrangøren fritt til å dele inn i aldersklasser, men det bør skilles mellom barn, ungdom og voksne.
Lagkonkurranse
I NM konkurreres det i lag. Et lag består av de tre beste utøverne fra hver klubb. Det er separate kvinne- og herrelag. De tre beste tidene legges sammen, uansett klasse. Hver klubb kan stille med flere lag. Det kan være lagkonkurranser i alle typer stevner. Bortsett fra i NM er det fritt for arrangøren å bestemme hvor mange det skal være på hvert lag.
Aldersklasser og lengste tillatte distanser
Triathlon: Junior 750 m svømming,20 km sykling og 5 km løping
(I NM normal distanse kan juniorer konkurrere over seniordistansene)
15 - 16 år 500 m svømming 15 km sykling 4 km løping
13- 14 år 200 m svømming 10 km sykling 2 km løping
For deltakere under 13 år bør konkurransen legges til et ikke-trafikkert område, og svømmingen skal ikke foregå på åpent vann. NIFs regler for barneidrett må følges.
Søknad om arrangement
NTF sender hver høst ut informasjon til stevnearrangører vedlagt søknadsskjema. Søknadsfrist for opptak på terminlisten ca. 1. november.
Kunngjøring av arrangementet
Alle arrangører som er medlemmer av NTF og har oppfylt sine forpliktelser vil få sitt stevne oppført i terminlisten som blir sendt ut i begynnelsen av desember. Arrangørene bør sende ut en stevneinvitasjon til alle lag i forbundet. Ellers kan kunngjøring skje gjennom lokalaviser, plakater etc.
Stevneinvitasjonen
En stevneinvitasjon bør sendes til alle triathlonlag og alle lisensierte utøvere. (Arrangører av stevner i NTFs multisportcup er pålagt å sende invitasjon til alle lisensierte utøvere). Ellers kan det være hensiktsmessig å sende invitasjon til nærliggende sykkelklubber, svømmeklubber, friidretts- og skiklubber. Det kan også være hensiktsmessig å være tilstede på multisports-arrangementer for å dele ut invitasjoner. Stevneinvitasjonen bør inneholde:
® Stevnets navn.
® Arrangørens navn, adresse og telefonnummer.
® Tid og sted for stevnet.
® Påmeldingsfrist og startkontingent. Etteranmelding og evt. tilleggsgebyr.
® Beskrivelse av løypa mht lengde, profil, løypekart, underlag, svømmeforhold (saltvann,
ferskvann, basseng, strømforhold, bølger, forventet vanntemp.).
® Mest sentrale regler (drafting,hjelm,temp. for våtdrakt).
® Nødvendig utstyr.
® Klasser, lengder i forhold til klasser og hvilke klasser som krever lisens.
® Premiering.
® Stevnekontor, henting av startnummer og muligheter for omkledning og dusj.
® Overnattingsmuligheter og hvordan man finner frem til stevneområdet.
® Makstider og evt. begrensning av deltakerantall.
Deltakerposen
Arrangøren deler ut en pose til hver deltaker som bør inneholde:
® Startnummer (to stk.) med sikkerhetsnåler og evt. strikk.
® Badehette med påskrevet startnr.
® Nummerklisterlapper til å merke sykkel og hjelm
® Nummererte poser til klær og utstyr.
® Et stevnehefte som inneholder startliste, nødvendig informasjon om stevnet (hvordan startnr. skal festes, merking av løypa, hva innholdet i posen skal brukes til, konkurranseregler og markedsføring av ev. sponsorer).
Merking av deltakerne
Svømmingen: Startnummer på badehette - se ovenfor.
Syklingen: Startnr. skal være festet på nedre del av ryggen slik at funksjonærer og dommere ser nummeret.
Løpingen: Startnummeret skal være festet foran på deltakeren. Tips: Hvis startnummeret festes med strikk/belte kan man dreie det fra rygg til front når løpingen starter. Ved NM og NC skal startnummeret ikke være større enn 400 cm2. Startnummeret skal brukes i sin fulle størrelse, dvs. det skal ikke brettes eller klippes ned.
SVØMMING
Startområde/ registrering av deltakere
Med tanke på sikkerhet er det nødvendig at arrangøren har full oversikt over antall startende.
Ved mindre stevner (under 50 deltakere) er det tilstrekkelig at startansvarlig har et opprop der vedkommende registrerer antall deltakere rett før start. Ved større stevner skal det lages et avsperret startområde der deltakerne må gjennom en sluse for å registreres. Det eneste som her er av interesse er antall startende. Deltakerne registreres igjen når de kommer opp av vannet. Arrangøren må også ha oversikt over hvor mange som ikke fullfører svømmeetappen. Summen av disse må være lik antall startende. Starteren må innskjerpe overfor deltakerne at de umiddelbart gir tilbakemelding hvis de ikke fullfører svømmeetappen!
Starten
Starten vil gå greiest hvis deltakerne står på fast grunn og har vann til livet. Starten skal ikke foregå med stup/hopp fra bryggekant eller lignende. På slike steder skal starten skje etter at alle er kommet ut i vannet. For å unngå tyvstart skal det ikke være nedtelling til start. Siste annonsering av starten bør skje senest 30 sek. før startsignalet går. La gjerne starten gå noen sekunder før det som er annonsert.
Svømmebanen
Svømmebanen bør legges til et sted hvor det ikke er for sterk strøm og høye bølger. Det bør også være kort vei til land. Start og innkomst bør legges slik at det ikke byr på problemer for utøverne. Innkomsten bør være avsperret for publikum slik at registrering skjer uten problemer. Sørg for at det ikke er båttrafikk nær svømmebanen. Banen må være godt merket. Bruk store bøyer med farger som syns godt i vannet. Det bør ikke være for stor avstand mellom bøyene. Det bør være større bøyer ved runding og vending. Det kan være gunstig at noen prøvesvømmer banen etter at bøyene er lagt ut. Ta kontakt med en seilerklubb for å låne egnede bøyer. Ved oppmåling av løypa kan det brukes tau. De fleste kommuner har elektronisk måleutstyr som kan lånes.
Sikkerhet under svømmingen
Det er flere farer ved å svømme i åpent vann.
® Nedkjøling
® Utøvere kan bli presset under overflaten av medkonkurrenter.
® Utøvere kan få panikk hvis de ikke er vant til å svømme i åpent vann.
® Utøvere kan bli sparket av medkonkurrenter og miste bevisstheten
® Utøvere kan få kramper hvis de har spist tett opp til konkurransen.
Uhell under svømmingen kan få fatale følger. Det er derfor påkrevet at sikkerheten blir satt i høysetet.
Følgende forhold må påses under svømmingen:
® Registrering av utøvere før start og etter innkomst for å vite at alle er kommet opp av vannet.
® Lederbåt foran første svømmer, og følgebåt etter siste svømmer.
® Det skal ikke være mer enn 50 meter fra svømmer til redningspersonell.
® Redningsmannskap bør være i båt, kunne livredning, ha tilgjengelig redningsbøye / flytevest og samband med redningsmannskap på land.
® Regler om vanntemperatur, svømmelengde, bruk av våtdrakt og lengste tillatte opphold i vannet skal overholdes.
Vanntemperatur i forhold til lengste tillatte svømmedistanse, lengst tillatte svømmetid og bruk av våtdrakt.
Vanntemp. Lengste tillatte svømmedistanse Lengste tillatte svømmetid
19ºC 4 km 2 t. 15 min.
18ºC 3 km 1 t. 40 min.
17ºC 2 km 1 t. 10 min.
16ºC 1 km 35 min.
Arrangøren kan påby bruk av våtdrakt, da gjelder følgende:
Vanntemp. Lengste tillatte svømmedistanse Lengste tillatte svømmetid
16ºC 4 km 2 t. 15 min
15ºC 3 km 1 t. 40 min.
14ºC 2 km 1 t. 40 min.
13ºC 1 km 35 min.
Det er ikke tillatt å bruke våtdrakt hvis vanntemperaturen overstiger følgende verdier (dette gjelder kun aktive klasser):
Svømmelengde
Senior,junior og master
1500 m og kortere 22ºC
1501-3000 m 23 C
3001 m og lengre 24ºC
SYKLING
Sykkelløypa
Sykkelløypa bør legges til et sted med minst mulig trafikk. I konkurranser der racersykkel benyttes skal veien ha fast dekke med god kvalitet. Sykkelløypa skal ikke krysse seg selv eller løpebanen. Skarpe svinger og vendinger må feies rene for sand og grus. Bratte og farlige utforbakker bør unngås. Gummimatter legges over skinner. Ta på forhånd kontakt med Statens Vegvesen, politi og ev. private grunneiere for innhenting av tillatelse og rådgiving.
Vakthold i sykkelløypa
Det bør være vakter i alle kryss hvor utøverene har vikeplikt, der det er stor trafikk, ved vendinger, og hvor det kan være i tvil om veivalget. NB Vakter som skal dirigere trafikk må være fylt 23 år og ha førerkort for motorvogn,
Merking av sykkelløypa
Ved punkter i løypa hvor utøverene kan være i tvil om veivalget må det markeres godt med kritt eller spraymaling. Før vendinger og spesielle farer må det også skiltes. Alle steder der trafikanter kommer inn i sykkelløypa bør det stå skilt som forteller at sykkelritt pågår. Det bør også settes opp skilt hver 10 km for distanseangivelse. Syklistene har stor fart slik at merking/ skilting av løypa må være tydelig med kraftige streker og skilt med store bokstaver i god avstand til de aktuelle steder.
Trafikkregler
Vanlige trafikkregler må følges hvis ikke løypa er stengt for annen trafikk.
Sykkelutstyr og regler under syklingen
Bortsett fra i NM og NC er det fritt for utøverne å velge sykkeltype. Sykkelen skal være i god stand med bremser foran og bak. Godkjent sykkelhjelm er påbudt under hele sykkeletappen. Drafting (å ligge på hjul) er vanligvis ikke tillatt. Det skal være minst ti meter i lengderetningen, eller to meter i bredden, i forhold til andre syklister. Utøveren som blir tatt igjen må holde minst ti meter avstand, og det skal ikke brukes mer enn 30 sek. på passeringen. Det anbefales dommere ute i sykkelløypa som ser til at reglene blir overholdt. Det er best å ha dommerne bak på motorsykkel, men de kan også være passasjer i bil. Under NM og NC er det påkrevd med dommere under syklingen, og det bør være minst én dommer pr. 30 deltakere og minimum to dommere.
Drafting kan føre til diskvalifisering. Dommeren kan ved første gangs forseelse velge å idømme en advarsel ved å gi «stop & go».
«Stop & go»: Dommeren kjører opp på siden av deltakeren, blåser i en fløyte, roper startnummeret, viser frem et gult kort og sier «stop». Deltakeren stopper sykkelen så fort det er forsvarlig, går av sykkelen (begge beina på samme side av sykkelen), og løfter begge hjulene på sykkelen opp fra bakken samtidig. Deltakeren får ikke starte før dommeren har sagt «go». Andre forseelser som kan kvalifisere for advarsel, ev. diskvalifikasjon, er brudd på trafikkreglene, oppførsel som kan hindre eller skade andre. Det er også forbudt å motta assistanse fra andre, dvs pacing, hjelp til å reparere eller skifte utstyr, motta drikke eller liknende.
Ved diskvalifisering kjører dommeren opp på siden av deltakeren, blåser i en fløyte, roper startnr. og viser frem et rødt kort. Deltakeren kan velge å fullføre konkurransen senere å levere protest. For at deltakere og dommere skal kunne vurdere hvor langt ti meter er, er det hensiktsmessig at arrangøren merker opp noen ti-metersoner ute i løypa.
I NM kan det også innføres en ordning med straffeboks i målområdet. I stedet for stop and go må da utøveren oppsøke straffeboksen av ?sone? sin straff før løpsetappen.
NB. Dersom arrangøren tillater drafting , skal dette gjøres kjent i invitasjonen. Sykkelløypa og vaktholdet må være slik at trafikkfarlige situasjoner ikke oppstår.
Lederbil - følgebil
Lederbil kjører foran første syklist. Lederbilen viser veien og gjør trafikanter oppmerksomme på sykkelrittet. Lederbilen må merkes godt og bruke nødblink. Fest gjerne en plate på et lastestativ der det står skrevet sykkelritt eller triathlon. I sterkt trafikkerte områder bør bilen være en politibil. Ta kontakt med politiet på forhånd for å få råd og veiledning. Lederbilen bør ligge 100-200 m. foran første syklist, slik at den ikke hindrer utøverne.
Følgebil kjører bak siste syklist, og tar med de som av en eller annen grunn ikke kan returnere til målområdet på egen hånd. Hvis bilen ikke har anledning til dette må man sørge for at andre kan hente disse deltakerne. Både leder- og følgebil bør ha kommunikasjon med saniteten. Alle kjøretøyer som følger syklistene må holde så stor avstand at ingen får drahjelp.
Skiftesoner
Det kan brukes samme skiftesone for vekslingene, eller det kan være én skiftesone for hver veksling. Skiftesonene må være ordnet slik at ingen drar fordeler av hvor i sonen man er plassert. Skiftesonen bør være lagt til et sted hvor man unngår at det fester seg grus eller gress til kroppen og konkurranseutstyret. Kostet asfalt eller raket plen er ideelt underlag.
Fra vannkanten til skiftesonen bør det også være et underlag som er godt å løpe på, og som gjør at deltakerne ikke griser seg til. Husk at deltakerne er barføtte. NB! Hvis det legges ut løpematter på strekningen må man være klar over at enkelte typer matter kan bli svært glatte når de blir våte. Et godt råd er å prøve ut dette i god tid før konkurransen.
Det må være god plass til alle deltakerne, også de etteranmeldte. Skiftesonen bør være avsperret for uvedkommende. Er det god plass og gressunderlag kan syklene legges på bakken. For annet underlag bør det lages stativ til syklene slik at de ikke skades. Hver utøver bør få merket sitt bestemte område med sitt startnummer. Det bør være funksjonærer i skiftesonen som ser til at utstyret blir samlet i området til den enkelte utøver. Det bør være vakthold helt fra deltakerne plasserer sitt utstyr, og til det blir hentet igjen. Det bør kunngjøres på forhånd at arrangøren har vakthold i skiftesonene under konkurransen. Deltakerne kan hente utstyret sitt mot fremvising av startnummer.
Regler for vekslingene
Det er ikke lov å motta annen hjelp enn den arrangøren gir. Slik hjelp skal ikke favorisere noen deltakere. Det skal ikke sykles i skiftesonene. Arrangøren lager et merke hvor deltakerne skal gå på og gå av sykkelen. Sykling i skiftesonene kan skape farlige situasjoner.
LØPING
Løypens utforming og beliggenhet
® Løypen må ikke krysse sykkelbanen.
® Løypen bør ikke legges i sterkt trafikkerte områder.
Arrangøren står fritt i å legge løypen i runder, over en strekning T/R, eller fra et sted til et annet. Den blir mer publikumsvennlig hvis start og mål er i samme område og går i flere runder. Løypen bør ha fast underlag (asfalt, grus eller sti). For mosjonister bør ikke løypen være for krevende slik at den appellerer til en størst mulig deltakergruppe.
Vakthold og merking
Det bør være vakthold i alle kryss hvor det er stor trafikk eller der merking av løypen kan misforstås. Hvis det er vendepunkt eller muligheter for snarveier, bør det være vakter som registrerer utøverne ved vendepunktet slik at man forsikrer seg om at alle løper hele traséen.
Ved merking av løypen kan man henge opp bånd eller merke bakken med spray eller kalk. Merk løypen godt. Husk at den som merker løypen ofte er godt kjent i området og ikke vil ha samme behov for merking som deltakerne. NB! Ikke bruk rød farge til merking. Det er mange som er rød-grønn fargeblinde. Er det flere løyper bør det brukes ulik farge for hver løype. Km-skilt er ikke påkrevd, men det er en god service for deltakerne. Alle skilter/plakater må skrives med stor skrift slik at de er lett å lese. Husk at regnvær kan viske ut merkingen på bakken.
Matstasjoner/drikkestasjoner
Sykkelløypen: Er sykkelløypen over 50 km bør det være en væskestasjon. På lange distanser bør det også finnes fast føde på stasjonene. De bør legges til en plass hvor syklistene har lav hastighet, f.eks. ved vending.
Løpetraséen: Det bør være en drikkestasjon ved hver 5. km. På ekstra varme dager bør de stå tettere og i tillegg ha svamper med kaldt vann. På distanser over 15 km bør det også være fast føde på stasjonene.
Det bør serveres sportsdrikke og rent vann. Som fast føde bør serveres noe som inneholder mye karbohydrater og som er lettfordøyelig, f.eks. bananer og rosiner. På svært lange distanser bør det også være mat som inneholder salt.
Mål/målområdet
Målområdet bør legges slik at det er god oversikt for publikum.
·Det bør merkes godt slik at det er ikke er tvil om hva som er målstreken.
·Oppløpet må være så bredt at det er plass for spurtdueller.
·Det bør være avsperret slik at publikum/pressefolk ikke kan forstyrre deltakerne rett etter målpassering.
·Det bør være drikke-/matstasjoner og sanitet i målområdet.
Sanitæranlegg
·Deltakerne må ha adgang til toaletter.
·Det bør være muligheter for dusj og omkledning.
Parkering
Man må kunne parkere nær stevneområdet. Dette bør avklares med grunneiere eller politi på forhånd. Unngå at parkeringen blir lagt til et område som reduserer sikkerhet og / eller fremkommelighet for deltakerne.
Startkontingent Startkontingenten bør stå i samsvar med de utgifter arrangøren har med stevnet, men det er ikke noe galt i at et stevne gir overskudd. Det kan godt være ulik pris for aktive klasser og mosjonsklasser. For høy startkontingent kan skremme bort mosjonistene. For ordinære triathlon- og duathlon konkurranser i Norge har det vært vanlig med startkontingent fra kr. 150-250, og med kr. 50/75 i tillegg for etteranmelding. For NM er det egne satser.
Sponsorer
Under NM og NC plikter arrangøren å markedsføre forbundets sponsorer. Logoen/logoene skal være trykt på invitasjoner, startlister, resultatlister eller etter nærmere orientering fra forbundet. For at arrangøren skal få en best mulig inntjening kan det være praktisk å lage et informasjons- og sponsorhefte hvor sponsorer får kjøpe seg plass. Eks. 300 kr. for 1/3 side, 500 kr. for ½ side og kr 1000 for 1/1 side.
Premier/ premieutdeling
Under NM ordner forbundet med medaljer og lagpokaler. I NC ordner forbundet med sammenlagtpremier og vandrepokaler. Det skal premieres likt i klassene for kvinner og menn. Forbundet har følgende råd når det gjelder premiering:
· Pengepremier til de beste i NC.
· 1/3 premiering i hver klasse.
Bruk gjerne gavepremier fra sponsorer.
Premieutdelingen bør foretas så snart så mulig etter konkurransen, men ikke før ev. protester er behandlet, eller ev. feil på resultatlistene er rettet opp.
Resultater
Foreløpig resultatliste bør henges opp for deltakere og publikum snarest mulig. Endelig resultatliste bør ikke deles ut før ev. feil er rettet opp og ev. protester er behandlet. Send resultatlisten til deltakere, lokalaviser,forbundskontoret ( e-post eller diskett ) slik at den kan legges inn på internett. Resultater fra NM og NC sendes også til NTB Sporten.
Speakertjeneste
Det bør være speakertjeneste på alle stevner. God speakertjeneste vil heve kvaliteten på stevnet betraktelig.
Speakers viktigste oppgaver:
· Informere deltakere om praktiske opplysninger før start (starttidspunkt, viktigste regler, ev. forandringer).
· Gi informasjon om deltakerne.
· Informere om utviklingen under konkurransen.
· Formidle resultater.
· Premieutdeling.
Arrangøren må på forhånd sørge for skriftlig informasjon til speaker. Speaker bør ha en assistent som innhenter opplysninger underveis. Speaker bør ha kontakt med meldeposter i løypen.
Sambandstjeneste
Det bør etableres sambandstjeneste både av sikkerhetsmessige hensyn og som service for publikum. De som bør ha samband er dommere, følgebil, sanitet, sekretariat og speaker.
Sanitet
Det er påkrevd med sanitet. Ta gjerne kontakt med Røde Kors eller Norsk Folkehjelp, som ofte stiller opp for en rimelig pris.
Dommere
I alle mesterskap og NC skal det være dommere.
Overdommer: ® Instruksjon av øvrige dommere.
® Forandre eller avlyse stevnet.
® Kontroll med at arrangøren avholder stevnet etter gjeldende reglement (vanntemp., distanser, alder m.m.).
® Gjennomgang av ilagte straffer
® Dømme etter reglement og eget skjønn
® Godkjenne det endelige resultatet.
Sykkeldommere: ® Det skal være minst én sykkeldommer pr. 30 deltakere.
® Sykkeldommerens viktigste oppgave er å påse til at ti-metersregelen blir fulgt. Dette er viktig både for sikkerheten og for at konkurransen skal bli sportslig korrekt.
® Sykkeldommeren skal ellers påse til at utøverne ikke mottar hjelp av andre, at utøveren bruker hjelm under hele sykkeletappen og at startnummeret er synlig.
Dommerne bør plasseres som passasjer på motorsykkel. Ta gjerne kontakt med motorsykkelklubb i lokalmiljøet. Sykkeldommerne må være tydelig merket, og de må ha med seg gult og rødt kort, fløyte og skrivesaker. Se ellers konkurransereglementet.
Det er arrangørens ansvar å skaffe tilstrekkelig antall dommere. Forbundet har oversikt over autoriserte dommere og kan bistå med lokale dommerkurs.
Teknisk delegat
Ved alle mesterskap og NC skal det være en teknisk delegat oppnevnt av forbundet.
Oppgaver: ® Bistå arrangøren under planleggingen.
® Foreta en gjennomgang med arrangøren i forkant av stevnet.
® Inspisere stevnets avvikling.
® Avgi rapport til forbundet.
Protestjury
Ved alle mesterskap og NC skal det oppnevnes en protestjury. Juryen skal bestå av teknisk delegat, en representant fra arrangøren og en representant fra et av de deltagende lag. Juryen skal behandle protester som angår regelbrudd eller uregelmessigheter ved organiseringen av stevnet. Protesten må leveres senest én time etter at løpet er avsluttet. Det betales et protestgebyr på kr. 100. Juryen må sørge for at alle involverte parter blir hørt. Juryens beslutning er endelig.
Doping
Doping er ikke tillatt i NTFs konkurranser, og dopingkontroller kan avholdes i samsvar med NIFs lov § 12 og flg plikter arrangøren å bistå NIFs legitimerte dopingkontrollører.
Diverse råd ved planlegging av et stevne.
· Sett tidlig ned en arrangementskomite . Lag en detaljert arbeidsinstruks (huskeliste) og fordel oppgavene.
· Finn en stevneområde som er godt egnet. Tenk på praktisk tilrettelegging, publikumsvennlighet, sikkerhet for utøverne, parkering og sanitæranlegg. Skoler, badeanlegg eller idrettsanlegg er egnede steder.
· Ta tidlig kontakt med grunneiere, eiere av ev. anlegg, for å få klargjort bruken.
· Begynn tidlig med å få tak i funksjonærer.
· Lag instruks for funksjonærene.
· Markedsfør arrangementet ved å sende ut invitasjoner, henge opp plakater, annonsere og få forhåndsomtale i lokale media.
Evaluering
Det er anbefales at det foretas evaluering av arrangementet så snart som mulig slik at man kan legge et godt grunnlag til neste gang.
Styret NTF